Bokmålsordboka
uforenlig, uforenelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uforenelig | uforenelig | uforenelige | uforenelige |
| uforenlig | uforenlig | uforenlige | uforenlige |
Betydning og bruk
som ikke er forenlig (med noe);
som ikke er i samsvar (med noe)
Eksempel
- framgangsmåten er uforenlig med hans moralske prinsipper