Bokmålsordboka
ubegavet, ubegava
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ubegava | ubegava | ubegava | ubegava |
| ubegavet | ubegavet | ubegavede | ubegavede |
| ubegavete | ubegavete | ||
Betydning og bruk
ikke begavet, dum
Eksempel
- han er ikke ubegavet, men lat på skolen;
- det var direkte ubegavet gjort