Bokmålsordboka
tyster
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tyster | tysteren | tystere | tysterne |
Betydning og bruk
person (særlig fra kriminelt miljø) som gir opplysninger om forbrytelser til politiet