Bokmålsordboka
tyne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tyne | tyner | tynte | har tynt | tyn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tynt + substantiv | tynt + substantiv | den/det tynte + substantiv | tynte + substantiv | tynende |
Opphav
norrønt týna, av tjón ‘skade’Betydning og bruk
- gjøre ende på;ødelegge, utrydde;drepe
Eksempel
- slagbjørnen hadde tynt en sau
- behandle brutalt;pine, plage;mobbe
Eksempel
- de tyner nabogutten
- drive til å yte mest mulig
Eksempel
- tyne kroppen maksimalt;
- tyne arbeiderne for å øke produksjonen
Faste uttrykk
- tyne ut
- presse ut;
(nesten) bruke opp- tyne ut de siste kreftene;
- det er grenser for hvor mye vi kan tyne ut av ressursene
- gjøre utarmet;
pine ut- tyne ut matjorda