Bokmålsordboka
tvinne
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å tvinne | tvinner | tvinna | har tvinna | tvinn! |
tvinnet | har tvinnet | |||
har tvunnet |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
tvinna + substantiv | tvinna + substantiv | den/det tvinna + substantiv | tvinna + substantiv | tvinnende |
tvinnet + substantiv | tvinnet + substantiv | den/det tvinnede + substantiv | tvinnede + substantiv | |
den/det tvinnete + substantiv | tvinnete + substantiv | |||
tvunnet + substantiv | tvunnet + substantiv | den/det tvunne + substantiv | tvunne + substantiv |
Opphav
norrønt tvinna ‘fordoble, tvinne’, av tvinnr ‘dobbelt’; beslektet med tve- og tvi-Betydning og bruk
Eksempel
- tvinne trådene sammen;
- tvinne tråd til garn
- refleksivt:
Eksempel
- trådene har tvinnet seg – floket seg
Faste uttrykk
- tvinne tommeltotter/fingrebrukt som uttrykk for at en ikke har noe å gjøre eller er opprådd
- vi har ikke tid til å tvinne tommeltotter;
- det hjelper ikke å tvinne fingre