Bokmålsordboka
tusle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tusle | tusler | tusla | har tusla | tusl!tusle! |
| tuslet | har tuslet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tusla + substantiv | tusla + substantiv | den/det tusla + substantiv | tusla + substantiv | tuslende |
| tuslet + substantiv | tuslet + substantiv | den/det tuslede + substantiv | tuslede + substantiv | |
| den/det tuslete + substantiv | tuslete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- gå sakte, smått og stille;
Eksempel
- det tuslet ute i bislaget;
- det tuslet og taslet i krokene;
- morfar tuslet rundt i stua;
- tusle av gårde;
- tusle seg inn igjen
- arbeide stille med noe;
Eksempel
- gå og tusle for seg selv;
- han tusler rundt ute i garasjen