Bokmålsordboka
trolove, trulove
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trolove | trolover | trolova | har trolova | trolov! |
| trolovet | har trolovet | |||
| å trulove | trulover | trulova | har trulova | trulov! |
| trulovet | har trulovet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| trolova + substantiv | trolova + substantiv | den/det trolova + substantiv | trolova + substantiv | trolovende |
| trolovet + substantiv | trolovet + substantiv | den/det trolovede + substantiv | trolovede + substantiv | |
| den/det trolovete + substantiv | trolovete + substantiv | |||
| trulova + substantiv | trulova + substantiv | den/det trulova + substantiv | trulova + substantiv | trulovende |
| trulovet + substantiv | trulovet + substantiv | den/det trulovede + substantiv | trulovede + substantiv | |
| den/det trulovete + substantiv | trulovete + substantiv | |||
Opphav
norrønt trúlofaFaste uttrykk
- trolove segeldre betegnelse for å forlove seg (1)