Bokmålsordboka
trette 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trette | tretter | tretta | har tretta | trett! |
| trettet | har trettet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tretta + substantiv | tretta + substantiv | den/det tretta + substantiv | tretta + substantiv | trettende |
| trettet + substantiv | trettet + substantiv | den/det trettede + substantiv | trettede + substantiv | |
| den/det trettete + substantiv | trettete + substantiv | |||
Opphav
norrønt þræt(t)aBetydning og bruk
ha en trette (1;
kives, krangle, munnhogges
Eksempel
- de trettet om hvem som hadde skylden