Bokmålsordboka
tonem
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tonem | tonemet | tonemtonemer | tonematonemene |
Betydning og bruk
tonegang (1) som er karakteristisk for de fleste norske og svenske dialekter, og som skiller ellers likelydende ord fra hverandre;
Eksempel
- ‘loven’ blir uttalt med tonem 1 og ‘låven’ med tonem 2
Faste uttrykk
- tonem 1intonasjon som går slik som ordet ‘liket’;
[enkelt|enstavelses] tonelag;
til forskjell fra tonem 2 - tonem 2intonasjon som går slik som i ordet ‘like’;
[dobbelt|tostavelses] tonelag;
til forskjell fra tonem 1