Bokmålsordboka
tonefall
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tonefall | tonefallet | tonefall | tonefallatonefallene |
Betydning og bruk
skifte i tonehøyde gjennom et ord eller en ytring;
Eksempel
- hun sa det i et muntert tonefall;
- et trøndersk tonefall