Bokmålsordboka
tidspunkt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tidspunkt | tidspunktet | tidspunkttidspunkter | tidspunktatidspunktene |
Betydning og bruk
- (bestemt) tid (3), klokkeslett, dato eller lignende
Eksempel
- vi ble enige om et tidspunkt da alle kunne møte;
- på det tidspunktet hadde jeg sovet i to timer
Eksempel
- vi burde grepet inn på et tidligere tidspunkt