Bokmålsordboka
terning
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en terning | terningen | terninger | terningene |
Opphav
norrønt ten(n)ingr, trolig av lavtysk terninc; fra latin quaternio ‘firer i terningspill’Betydning og bruk
- kubisk spillebrikke med seks like sider der hver side har mellom én til seks prikker
Eksempel
- spille med terninger;
- kaste terningene
- lite, mer eller mindre kubisk stykke av noe, for eksempel av en matvare
Eksempel
- skjære kjøttet i terninger
- som etterledd i ord som
- buljongterning