Bokmålsordboka
telegrafist
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en telegrafist | telegrafisten | telegrafister | telegrafistene |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
om eldre forhold: person som har til yrke å betjene en telegraf (1);
person som sender og mottar telegram