Bokmålsordboka
tapper 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tapper | tappert | tapre | tapre |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| taprere | taprest | tapreste |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
som har eller viser mot og utholdenhet i møte med vansker;
Eksempel
- en tapper kvinne;
- et tappert smil
- brukt som adverb:
- holde tappert ut