Artikkelside

Bokmålsordboka

tale 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en taletalentalertalene

Opphav

norrønt tala

Betydning og bruk

  1. det å tale (2, 1), måte å si noe på
    Eksempel
    • agitere i skrift og tale;
    • tale er sølv, men taushet er gull;
    • en film med norsk tale;
    • tydelig, klar tale
    • opplysning, vitnesbyrd
      • tallenes tale;
      • ikke tale om!det er utelukket;
      • dagligtale, uttale, samtale
  2. det en sier til én eller flere personer om et særskilt emne i en bestemt hensikt, foredrag
    Eksempel
    • holde en tale;
    • festtale, takketale

Faste uttrykk

  • ikke komme på tale
    være uaktuelt
    • det kommer ikke på tale at du får være oppe så lenge
  • talens bruk
    taleevnen
    • han mistet talens bruk
  • være tale om
    dreie seg om;
    gjelde
    • det er tale om et trafikkuhell