Bokmålsordboka
takrygg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en takrygg | takryggen | takrygger | takryggene |
Betydning og bruk
kant der to skrå takflater støter sammen;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en takrygg | takryggen | takrygger | takryggene |