Bokmålsordboka
tafatt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tafatt | tafatt | tafatte | tafatte |
Opphav
av gammelsvensk tag ‘tak’ og far ‘få(tallig)'Betydning og bruk
preget av liten vilje eller evne til å handle (3);
som mangler tiltak (4)
Eksempel
- et tafatt forsøk;
- en tafatt holdning;
- tafatte kommunepolitikere