Bokmålsordboka
svulme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å svulme | svulmer | svulma | har svulma | svulm! |
| svulmet | har svulmet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| svulma + substantiv | svulma + substantiv | den/det svulma + substantiv | svulma + substantiv | svulmende |
| svulmet + substantiv | svulmet + substantiv | den/det svulmede + substantiv | svulmede + substantiv | |
| den/det svulmete + substantiv | svulmete + substantiv | |||
Opphav
av svullenBetydning og bruk
- bli fyldigere, større (ved utvidelse innenfra)
Eksempel
- blodårene svulmet under huden;
- bjørkeknoppene svulmer;
- svulme av kraft og sunnhet – strutte av;
- bekken svulmet opp i regnværet – vokste, steg;
- utgiftene svulmet opp
- brukt som adjektiv
- svulmende muskler;
- en svulmende festtale full av store ord
- være sprekkeferdig
Eksempel
- svulme av stolthet