Bokmålsordboka
svindle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å svindle | svindler | svindla | har svindla | svindl!svindle! |
| svindlet | har svindlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| svindla + substantiv | svindla + substantiv | den/det svindla + substantiv | svindla + substantiv | svindlende |
| svindlet + substantiv | svindlet + substantiv | den/det svindlede + substantiv | svindlede + substantiv | |
| den/det svindlete + substantiv | svindlete + substantiv | |||
Opphav
fra tysk; beslektet med svime (2Betydning og bruk
drive svindel, bedra
Eksempel
- svindle til seg store beløp;
- svindle godtroende mennesker