Bokmålsordboka
stusslig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| stusslig | stusslig | stusslige | stusslige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| stussligere | stussligst | stussligste |
Opphav
trolig av stuss (4Betydning og bruk
kjedelig, trist
Eksempel
- det er stusslig å være alene;
- et stusslig sted