Bokmålsordboka
stusse 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stusse | stusser | stussa | har stussa | stuss! |
| stusset | har stusset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stussa + substantiv | stussa + substantiv | den/det stussa + substantiv | stussa + substantiv | stussende |
| stusset + substantiv | stusset + substantiv | den/det stussede + substantiv | stussede + substantiv | |
| den/det stussete + substantiv | stussete + substantiv | |||
Opphav
fra tysk; samme opprinnelse som stusse (2Betydning og bruk
- klippe kortere
Eksempel
- stusse hår og skjegg;
- stusse hekken
- pynte, stase (seg)
Eksempel
- stusse seg til festen