Bokmålsordboka
stupe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stupe | stuper | stupte | har stupt | stup! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stupt + substantiv | stupt + substantiv | den/det stupte + substantiv | stupte + substantiv | stupende |
Opphav
norrønt stúpa ‘stå i været’Betydning og bruk
- kaste eller styrte (seg) med hodet foran
Eksempel
- kaste klærne og stupe i sjøen;
- stupe fra timeteren;
- hauken stuper rett ned på byttet;
- jagerflyene stupte ned fra 5000 meters høyde
- falle framover
Eksempel
- stupe så lang en er
- segne fordi en er utslitt
Eksempel
- drive på til en stuper
- gå rett ned i
Eksempel
- fjellet stupte rett i sjøen
- minke i omfang eller verdi
Eksempel
- temperaturen stuper;
- omsetningen stupte i januar
- brukt som adjektiv:
- stupende omsetning
Faste uttrykk
- stupe kråkerulle rundt (med hodet eller framdelen først);
slå kollbøtte (1) - stupe utivåge å begynne med
- vil en bli musiker, må en ikke være redd for å stupe uti det