Bokmålsordboka
stribukk, stridbukk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stribukk | stribukken | stribukker | stribukkene |
| en stridbukk | stridbukken | stridbukker | stridbukkene |
Betydning og bruk
person som er stri (2, 3) og hard;
jamfør bukk (1, 2)
Eksempel
- du er en ordentlig stribukk