Artikkelside

Bokmålsordboka

straffe 2

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å straffe	straffer	straffa	har straffa	straff!
		straffet	har straffet
		straffet	har straffet

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
straffa + substantiv	straffa + substantiv	den/det straffa + substantiv	straffa + substantiv	straffende
straffet + substantiv	straffet + substantiv	den/det straffede + substantiv	straffede + substantiv
straffet + substantiv	straffet + substantiv	den/det straffete + substantiv	straffete + substantiv

Betydning og bruk

la lide straff
Eksempel
- faren straffet barna strengt når de var ulydige;
- det straffer seg å si noe slikt;
- tiltalte er ikke tidligere straffet – dømt for lovbrudd
i idrett: overgå, forbedre
Eksempel
- NN straffet den tidligere rekorden med ²⁄₁₀ sekund;
- utlendingene straffer oss på lengdene;
- ingen kunne straffe NN i kretsmesterskapet

Faste uttrykk

straffe en på pungen
la noen lide økonomisk