Bokmålsordboka
stenke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stenke | stenker | stenka | har stenka | stenk! |
| stenket | har stenket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stenka + substantiv | stenka + substantiv | den/det stenka + substantiv | stenka + substantiv | stenkende |
| stenket + substantiv | stenket + substantiv | den/det stenkede + substantiv | stenkede + substantiv | |
| den/det stenkete + substantiv | stenkete + substantiv | |||