Bokmålsordboka
stemning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en stemning | stemningen | stemninger | stemningene |
| hunkjønn | ei/en stemning | stemninga | ||
Opphav
av stemme (2Betydning og bruk
- sinnstilstand som preger en person eller gruppe
Eksempel
- være i god stemning;
- selskapet var i løftet stemning;
- stemningen i salen var høy
- holdning, innstilling
Eksempel
- greie å snu stemningen;
- det var stemning for å utsette saken
Eksempel
- månen skapte en trolsk stemning
Faste uttrykk
- komme i stemningbli i godt humør