Artikkelside

Bokmålsordboka

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en stand	standen	stander	standene

av eldre stande ‘stå’, jamfør stå (

forfatning (1), tilstand;
orden
Eksempel
- bilen er i kjørbar stand;
- badet er i dårlig stand
sosial rang, status (1)
Eksempel
- i hans stand og stilling;
- gifte seg under sin stand
i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
Eksempel
- fuglehunden fikk stand
etterledd som karakteriserer hvor eller hvordan noe står eller befinner seg;
i ord som avstand, oljestand, motstand og vannstand
etterledd som karakteriserer sivilstand;
i ord som ektestand, frøkenstand og ungkarsstand

få/stelle/lage i stand
lage til, organsiere;
ordne
de fikk i stand et stort selskap;
han stelte i stand til jul;
de lagde i stand en utstilling
sette/gjøre i stand
få i orden;
ordne, reparere
de satte i stand hagen;
hun gjorde i stand rommene
gjøre seg i stand
gjøre seg klar;
forberede seg
jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen;
skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
holde stand
ikke gi etter eller svikte;
stå fast
soldatene holdt stand mot angrepet;
regnværet holder stand ut uka
komme i stand
bli organisert eller arrangert
våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
være i stand til
ha krefter eller makt til;
orke, makte;
greie
du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
hun var ikke i stand til å komme på jobb
være ute av stand til
ikke ha krefter eller makt til;
ikke makte, ikke orke
han er ute av stand til å ta vare på seg selv