Bokmålsordboka
stafett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stafett | stafetten | stafetter | stafettene |
Opphav
gjennom tysk, fra italiensk av staffa ‘stigbøyle’; opprinnelig germansk ‘trinn’Betydning og bruk
- om eldre forhold: (ridende) ilbud, kurer
- lagkonkurranse der hver deltaker gjennomfører en del av den totale distansen;jamfør stafettløp
Eksempel
- vinne 4 × 100 m stafett;
- løpe stafett
- i overført betydning: oppdrag, budskap eller lignende som leveres videre i ubrutt rekke
Eksempel
- den nye lederen skal føre stafetten videre;
- byggeprosessen har vært en stafett
Eksempel
- føre stafetten videre;
- miste stafetten