Bokmålsordboka
stafett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stafett | stafetten | stafetter | stafettene |
Opphav
gjennom tysk, fra italiensk av staffa ‘stigbøyle’; opphavlig germansk ‘trinn’, egentlig om ridende budBetydning og bruk
- stafettløp eller -svømming
Eksempel
- vinne 4 × 100 m stafett;
- løpe stafett
Eksempel
- føre stafetten videre;
- miste stafetten