Bokmålsordboka
stabel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stabel | stabelen | stabler | stablene |
Opphav
av lavtysk stapel i betydning 1 og 2, betydning 3 fra dansk stabel; samme opprinnelse som norrønt stǫpull ‘tårn’, jamfør støpulBetydning og bruk
- lagvis ordnet haug eller bunke
Eksempel
- en stabel med aviser;
- stabler med tallerkener
- underlag som et fartøy hviler på mens det bygges;
- tapp i hengsel
Faste uttrykk
- gå av stabelen
- bli sjøsatt
- finne sted
- prisseremonien gikk av stabelen i januar