Bokmålsordboka
stabeis
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stabeis | stabeisen | stabeiser | stabeisene |
Betydning og bruk
egen og stri person, oftest mann
Eksempel
- presten er en skikkelig stabeis
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stabeis | stabeisen | stabeiser | stabeisene |