Bokmålsordboka
sparkstøtting
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sparkstøtting | sparkstøttingen | sparkstøttinger | sparkstøttingene |
Opphav
etter svensk, etterleddet av støtt ‘stutt, kort’Betydning og bruk
kjelkelignende framkomstmiddel som har sete og lange meier, og som en driver fram ved å sparke fra med en fot mot bakken;