Bokmålsordboka
spark 2
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et spark | sparket | spark | sparkasparkene |
Opphav
av sparkeBetydning og bruk
sparkende bevegelse;
støt eller spenn med fot
Eksempel
- få et spark i baken
Faste uttrykk
- komme med et spark tilrakke ned på eller være spydig mot
- ta på sparket
- sparke direkte videre
- ta ballen på sparket
- prøve å mestre (noe) uten forberedelse, eller uten å nøle
- hen tok utfordringen på sparket