Bokmålsordboka
spann 2
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et spann | spannet | spann | spannaspannene |
Opphav
fra lavtysk, av spannen ‘spenne’Betydning og bruk
to eller flere trekkdyr spent for vogn, slede eller redskap
- som etterledd i ord som
- firspann
- hundespann
- tospann
Faste uttrykk
- gå i spann
- trekke sammen
- arbeide i lag;
samarbeide