Bokmålsordboka
solitær 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| solitær | solitært | solitære | solitære |
Opphav
gjennom fransk; fra latin av solus ‘alene’Betydning og bruk
- om plante: som står for seg selv
Eksempel
- solitære trær
- om dyr, særlig insekt: som ikke lever i ordnet samfunn;motsatt sosial (2, 2)
Eksempel
- solitære bier