Bokmålsordboka
snei
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en snei | sneien | sneier | sneiene | 
Opphav
norrønt sneið, av sníða ‘skjære’Betydning og bruk
avskåret stykke
Eksempel
- skjære en snei av brødet
 
Faste uttrykk
- på sneipå skrå, på skjeve
- med lua på snei
 
 - være på en sneivære påvirket av alkohol