Bokmålsordboka
smyge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å smyge | smyger | smøgsmøyg | har smøget | smyg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| smøgen + substantivsmøget + substantiv | smøget + substantiv | den/det smøgne + substantiv | smøgne + substantiv | smygende |
Opphav
norrønt smjúgaBetydning og bruk
- ta seg fram på en forsiktig måte;krype, smette
Eksempel
- hun smyger under dyna;
- en katt kommer smygende
- i kortspill: legge på et lavere kort enn det høyeste som er spilt ut (så en ikke får stikket)
Eksempel
- han spilte ut knekten, men jeg smøg med tieren
- innsmigre seg;
Eksempel
- jeg smyger ikke for en slik en som deg
- brukt som adjektiv:
- en smygende stemme
- trekke, dra, putte
Eksempel
- smyge anorakken over hodet;
- smyge hånden ned i lomma
Faste uttrykk
- smyge segbevege seg forsiktig (nesten upåaktet);
liste seg- smyge seg inntil noen;
- smyge seg langs veggen;
- hun smyger seg inn gjennom kjellervinduet;
- han smøg seg bort