Bokmålsordboka
slipe
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å slipe | sliper | slipte | har slipt | slip! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
slipt + substantiv | slipt + substantiv | den/det slipte + substantiv | slipte + substantiv | slipende |
Opphav
trolig fra lavtysk; jamfør norrønt slípari ‘sliper’Betydning og bruk
- kvesse redskap med egg (1
Eksempel
- slipe en ljå på slipestein;
- slipe en saks
- glatte (2, 1), pusse (2
- slipe glass, marmor
- male trevirke til tremasse
Faste uttrykk
- slipe av, bortpusse vekk