Bokmålsordboka
slentre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slentre | slentrer | slentra | har slentra | slentr!slentre! |
| slentret | har slentret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| slentra + substantiv | slentra + substantiv | den/det slentra + substantiv | slentra + substantiv | slentrende |
| slentret + substantiv | slentret + substantiv | den/det slentrede + substantiv | slentrede + substantiv | |
| den/det slentrete + substantiv | slentrete + substantiv | |||
Opphav
trolig lavtysk; jamfør slendrianBetydning og bruk
gå makelig og avslappet, slenge
Eksempel
- slentre omkring med hendene i lomma