Bokmålsordboka
berømme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å berømme | berømmer | berømma | har berømma | berøm! |
| berømmet | har berømmet | |||
| berømte | har berømt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| berømma + substantiv | berømma + substantiv | den/det berømma + substantiv | berømma + substantiv | berømmende |
| berømmet + substantiv | berømmet + substantiv | den/det berømmede + substantiv | berømmede + substantiv | |
| den/det berømmete + substantiv | berømmete + substantiv | |||
| berømt + substantiv | berømt + substantiv | den/det berømte + substantiv | berømte + substantiv | |