Bokmålsordboka
skyve
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skyve | skyver | skjøvskøyv | har skjøvet | skyv! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skjøven + substantivskjøvet + substantiv | skjøvet + substantiv | den/det skjøvne + substantiv | skjøvne + substantiv | skyvende |
Opphav
norrønt skúfa og skýfaBetydning og bruk
Eksempel
- skyve en stol inntil bordet;
- den ene dro, og den andre skjøv på;
- hun har skjøvet fra seg ansvaret;
- vi skyver bort det ubehagelige;
- han skjøv seg framover på magen;
- hun ble skjøvet ut i kulden
Faste uttrykk
- skyve noe/noen til sidetrenge eller flytte noe eller noen til side
- vi skjøv tallerkenene til side;
- hun har skjøvet henne til side;
- han skyver betenkeligheter til side