Bokmålsordboka
skrøpelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| skrøpelig | skrøpelig | skrøpelige | skrøpelige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| skrøpeligere | skrøpeligst | skrøpeligste |
Opphav
beslektet med norrønt skrjúpr ‘skrøpelig’Betydning og bruk
- som er i dårlig stand
Eksempel
- en skrøpelig bil;
- isen var skrøpelig
- sykelig, skral
Eksempel
- bli skrøpelig på sine gamle dager;
- han så skrøpelig ut
- i overført betydning: som kan bryte sammen
Eksempel
- skrøpelig økonomi;
- et skrøpelig demokrati