Bokmålsordboka
skrøne 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skrøne | skrøner | skrønte | har skrønt | skrøn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skrønt + substantiv | skrønt + substantiv | den/det skrønte + substantiv | skrønte + substantiv | skrønende |
Opphav
beslektet med norrønt skrum og skråleBetydning og bruk
fortelle skrøner;
dikte opp, lyve