Bokmålsordboka
berging
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en berging | bergingen | berginger | bergingene |
hunkjønn | ei/en berging | berginga |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en berging | bergingen | berginger | bergingene |
hunkjønn | ei/en berging | berginga |