Bokmålsordboka
skorte 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skorte | skorter | skorta | har skorta | skort! |
| skortet | har skortet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skorta + substantiv | skorta + substantiv | den/det skorta + substantiv | skorta + substantiv | skortende |
| skortet + substantiv | skortet + substantiv | den/det skortede + substantiv | skortede + substantiv | |
| den/det skortete + substantiv | skortete + substantiv | |||
Opphav
norrønt skortaBetydning og bruk
Eksempel
- denne kunnskapen skorter hos de unge
Faste uttrykk
- skorte påikke ha;
være for lite av;
mangle (1, 1)- det skortet verken på mat eller drikke;
- det skorter på kompetansen