Artikkelside

Bokmålsordboka

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en skjebne	skjebnen	skjebner	skjebnene

norrønt skepna; beslektet med skape

det som er forutbestemt for en (av en høyere makt);
lagnad
Eksempel
- finne seg i sin skjebne;
- ingen kan flykte fra sin skjebne;
- få en ublid skjebne
noe eller noen som er eller blir avgjørende for en
Eksempel
- kampen skulle avgjøre lagets videre skjebne;
- holde mange menneskers skjebne i sin hånd;
- den mannen ble hennes skjebne;
- krigen ble hans skjebne
livsløp, historie (3)
Eksempel
- hennes videre skjebne er ukjent;
- han fikk ingen god skjebne
noe som er eller blir avgjørende for ens liv;
endelig utfall
Eksempel
- han fikk samme skjebne som forgjengeren
i bestemt form entall: høyere makt som en tenker seg har avgjørende innvirkning på et menneskeliv
Eksempel
- skjebnen ville det annerledes