Bokmålsordboka
skifte 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skifte | skifter | skifta | har skifta | skift! |
| skiftet | har skiftet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skifta + substantiv | skifta + substantiv | den/det skifta + substantiv | skifta + substantiv | skiftende |
| skiftet + substantiv | skiftet + substantiv | den/det skiftede + substantiv | skiftede + substantiv | |
| den/det skiftete + substantiv | skiftete + substantiv | |||
Opphav
norrønt skiptaBetydning og bruk
- ta i stedet for noe annet;
Eksempel
- skifte bosted;
- ansiktet skifter farge;
- han skiftet skjorte
- kle seg om
Eksempel
- jeg må hjem og skifte først
- flytte (jernbanevogner)
- gi hverandre gjensidig;
Eksempel
- skifte hogg;
- skifte øyekast
- fordele verdier, eiendeler og gjeld i et dødsbo
Eksempel
- skifte et bo
- endre seg, veksle
Eksempel
- været skiftet alt i ett
- brukt som adjektiv:
- skiftende bris;
- et skiftende landskap
Faste uttrykk
- skifte beitegå over i annen virksomhet;
begynne med noe nytt - skifte ham
- få ny ham (1, 1)
- helt forandre utseende eller vesen
- bevegelsen ha skiftet ham de siste årene
- skifte påbytte på (å gjøre noe)
- skifte roretlegge roret over til motsatt side
- skifte sol og vindta rettferdige hensyn til begge sider
- skifte utbytte ut, fornye