Bokmålsordboka
skarpretter
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skarpretter | skarpretteren | skarprettere | skarpretterne |
Opphav
etter lavtysk scharprichterBetydning og bruk
person som iverksetter dødsdommer, opprinnelig bare ved halshogging