Artikkelside

Bokmålsordboka

skanse

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en skanse	skansen	skanser	skansene

Opphav

gjennom lavtysk; fra italiensk, av scanso ‘vern’

Betydning og bruk

om eldre forhold: lukket festningsverk, oftest med jordvoll og skyttergrav
bakerste del av øverste dekk på større fartøy;
akterdekk

Faste uttrykk

bli drevet/presset/jaget fra skanse til skanse
stadig måtte gi seg;
vike tilbake
den siste på skansen
den siste som gir seg
holde skansen
beholde en posisjon
partiet holder skansen