Bokmålsordboka
sjofel
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sjofel | sjofelt | sjofle | sjofle |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| sjoflere | sjoflest | sjofleste |
Opphav
gjennom tysk; fra hebraisk sjafal ‘lav’Betydning og bruk
simpel, tarvelig, ufin
Eksempel
- en sjofel fyr;
- det er sjofelt å sladre