Bokmålsordboka
sint
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sint | sint | sinte | sinte |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| sintere | sintest | sinteste |
Opphav
av sinnBetydning og bruk
som kjenner vrede eller ilske (og viser det);
harm, arg, sinna
Eksempel
- være sint for noe;
- være sint på noen;
- han var så sint at han skalv